En helt vanlig mandag.

Hei og hopp, kamferdrop...s!*

Jeg startet dagen med å våkne kvart over åtte. Kvart over åtte er ikke et tidspunkt å stå opp på når man har fri, derfor gjorde jeg ikke dét. Jeg lå kanskje i et kvarters tid og analyserte drømmen min. Den hadde gått ut på at jeg hadde skrevet en analyse av en historie, og jeg hadde på slutten av den analysen fått til en fantastisk flott setning som selvfølgelig var helt opplagt i drømmen. Denne setningen hadde jeg fremdeles i hodet da jeg våknet. Nå har jeg glemt den, men jeg husker at jeg tenkte "hvafaen?" da jeg våkna, for setningen var helt bak mål og uten noen form for sammenheng i det hele tatt. 

Jeg sovnet igjen, og våknet igjen litt for seint på dagen. Da hadde jeg vært i Dublin. Eller, i drømmen kalte jeg byen for Edinburgh, men i mitt hode var det egentlig Dublin. Jeg har aldri vært i Dublin i mitt virkelige liv, men i drømmen min kunne man faktisk ta ferje fra Oslo. I min drømmeverden tar Dublinferja ca. 2 timer en vei. Jeg husker jeg gikk i land på en liten brygge, gikk gjennom en stor, svart, gotiskinspirert port, før jeg endte opp i en mørk gate med mange gamle bygårder. Det burde egentlig ha vært skummelt nok, men jeg syntes det var riktig så fint der og tenkte "yay, nå er jeg i Dublin!" selv om jeg alltid sa Edinburgh når noen spurte, eller når jeg ringte hjem til mamma. Jeg tror ikke det var meningen at jeg skulle reise dit, for jeg hadde bare med meg en liten ryggsekk. Men plutselig var jeg der. Også trasket jeg rundt i denne mørke gata, før jeg kom til en slags utsiktspost, og der kunne jeg se utover hele byen. Drømme-Dublin var en ganske stusslig by, selv om jeg likte meg der. Det var ganske mange mørke smågater, og et par middels høye skyskrapere av glass. Og så våknet jeg.

I mitt virkelige liv spiste jeg en helt middels frokost, før jeg bestemte meg for å gå ut fordi det var fint vær. Jeg pakket sammen fleecepleddet, gikk innom 7/11 og kjøpte meg dagens Dagbladet, før jeg trasket bort til Sofienbergparken. Der satt jeg i en totimers tid, drakk farris, hørte på A Goofy Movie-soundtracket, og ble vitne til to fluers intime hyrdestund midt på avisa mi. Flueporno, med andre ord. Spennende, spennende. Så dro jeg hjem igjen, og her sitter jeg nå.

Det var dagen min så langt, i korte trekk. Og jeg tror ikke den blir videre spennende. Kanskje jeg skal skrive litt på exphil-essayet? kanskje ikke. Det er jammen uslitsomt å ha fri.

* takk til P.S. som fremdeles ikke er Postskriptum for bidrag til "hva rimer på hopp"-saken.