Mandagsbabling

Hopp og hei, leverpostei! (seså! når det sier stopp forlengs, må man gå baklengs).

Vi er inne i en askeperiode. Det askeavlyses, askehaikes, askeladdes og askepottes. Men nå kommer lavaen! Forhåpentligvis slipper jeg og mine medborgere å utsettes for kleine ordspill og nye "fantasifulle" ord fra journalistikkens verden om ikke så altfor lang tid.  Og jeg vet det egentlig ikke er lov av hensyn til opphavsrett, men:

  

Se, så kult! (Foto: Reuters. Eller i det minste en fotograf som har sendt bildene sine til Reuters.) Aske og lava og røyk og action! En skikkelig partyvulkan, med andre ord. Men nå skal jeg slutte å snakke om vulkaner, for det kan man lese om på alle mulige andre sider hvis man føler et skrikende behov for akkurat dét. Nettet er fullt av aske! Og porno.

I dag har min eneste aktivitet vært en gåtur til Rema. Rema 1000, faktisk. Der kjøpte jeg brød, ost, sure sild og leverpostei. Så gikk jeg hjem igjen, og her sitter jeg fremdeles. Dette er nemlig én av flere årlige slæfedager. Dager der mitt eneste formål er å gjøre så lite som mulig. Jeg tenkte at det kanskje kunne være lurt å begynne på exphilessayet snart, men det får bli litt seinere i kveld Eventuelt i natt. Eventuelt i morgen. Nei, i morgen skal jeg jobbe (For første gang en hel dag i A-kiosken! Kan bli spennende, siden enkelte kinobesøkende tror at A-kiosken er den eneste kiosken som finnes, og ikke gidder å gå videre til de andre kioskene til tross for hundrevis av "flere kiosker lenger inn"-skilt. ). Men kanskje på onsdag, den store fornuftighetsdagen. Da skal det skoles, vaskes, ryddes og kanskje skrives på noe mer fornuftig enn blogginnlegg. 

Siden jeg nylig har gjennomført en lang jobbehelg, betyr det at jeg har fri neste helg! O lykke! Og hva gjør man da? Sitter man inne og ser på Sex og Singelliv sesong 3 på DVD hele helga? Nei, det gjør man ikke (jeg har jo ikke TV, doh!), så da drar jeg heller en tur oppover til Oppland fylke! Hvorfor det? Spør du. Jo, det skal jeg si deg: Fordi der finnes det awsumme mennesker, pluss at det skal være loppis (som ikke er loppis, men som jeg velger å kalle loppis fordi det er et sjarmerende uttrykk) av enorme dimensjoner! Jeg liker gamle ting. Lampeskjermer og lysestaker som har tilhørt en tidligere generasjon. En generasjon med mennesker som ikke lenger er i blandt oss, eller som sitter på en kjøpesenterkafé nær deg, og nyter napoleonskake mens de snakker om sykdommer og døde naboer. 

Men nå vil avslutter jeg innlegget. Jeg har ikke mer å si. Tror jeg? Hvis jeg har, I'll let you know! Ha en strålende uke, godtfolk:)