Shabby? Oh, please!

Etter litt saumfaring på verdensveven har jeg begynt å få en viss peiling på interiør. Jeg har i det minste funnet ut litt mer om hva jeg liker og ikke liker. Og det forundrer meg at "shabby chic" fremdeles lever i beste velgående i norske hjem. Ved googling av "inspirasjon interiør" får jeg litt for ofte opp bilder av stuer med hvitmalt panel, liksomgamle shabby chic-møbler med unaturlig slitasje påført på fabrikk (kjøpt ny til ørten tusen selvsagt), hvitmalte benker med sølvlysestaker og hvite stearinlys på fat der det ligger steiner og perler rundt, og ved siden av disse lysestakene står det hvite liksomgamle bilderammer med bilder av glansbildeengler, gjerne påført visdomsord som "Friends are like stars.." og blabla. Og sist, men overhodet ikke minst, fire hvite trebokstaver i vinduet der beboerne har stavet "HOME". Trolig som en forsikring på vissheten om at de faktisk er hjemme. 

Og hva er greia med visdomsord på veggen? Jeg tviler på at de som har disse ordene på veggen noen ganger stopper opp, ser på dem og tenker "interessant ordtak, jeg må sette meg ned i sofaen med en kopp urtete og filosofere litt over dette kloke budskapet". 

Som regel inneholder visdomsordene (ofte på engelsk), ord som "hope", "faith", "love", osv. Veldig sånn typisk Disney Channel, "Du kan nå dit du vil, tro på deg selv!" (Reality check til 11-åringer: Du kommer til å ønske deg trygghet og forutsigbar økonomi. Det er helt greit å bli revisor, og de aller aller fleste blir ikke kjendiser. Sorry). I det hele tatt, de fleste ordtak på norske vegger er relativt overfladiske. 

Er det noe jeg ikke liker, er det shabby chic. Ikke misforstå, jeg liker veldig godt gamle hus der gammelt interiør og "sjel" er ivaretatt. Jeg bodde engang i et kollektiv i en gammel bygård. Høyt under taket, med stukkatur og store vinduer. Det peneste rommet jeg noen gang har hatt. Dessuten er jeg over gjennomsnittlig interessert i kulturhistorie, og jeg likte å se for meg hvordan folk hadde gått rundt der i gamle dager. Leiligheten var relativt slitt, og jeg filosoferte over hvordan den hadde vært i all sin prakt for lenge siden. Men det er noe annet! Det er noe genuint. Det meste av det jeg har sett rundt shabby chic er veldig tilgjort og på "lissom". Og ærlig talt, skal du først ha det liksomgammelt, så gjør det med stil. "Romantisk" og duse farger? Næsj. Kjør Viktoriansk stil ala 1890! Overmøblert med mørke mønstertapeter og røde fløyelsgardiner.

Jeg er vel litt sånn at jeg vet mer om hva jeg ikke liker enn hva jeg liker. Men jeg er faktisk rimelig begeistret for murvegger og en dæsj industriell stil. Gjerne kombinert med en mer fargerike elementer som retrodingser (f.eks. kjøkkenutstyr osv)  i pastell og massevis av fargerike puter i en f.eks. svart sofa. Lunt, men morsomt!

Men nå skal jeg ikke fortsette å rakke ned på majoriteten av interiørinteresserte husmødre og andre med forkjærlighet for hvitt treverk og liksomslitte kommoder. Smaken er som baken! 

Vi teller ned, og det er i dag 12 dager igjen til overtakelse av huset. Tiden flyr! I dag skal vi opp dit igjen for å lesse noe ved i vedskjulet (vi får lov til det altså). For første gang etter visning skal vi kikke på huset på nært hold! Jeg er litt smånervøs, det må jeg innrømme. Tenk om jeg bare "åneeei.. er det sånn det er?". Har jo nesten glemt hvordan det ser ut, veitdu. Men neida - det går nok fint! Huhuu!