Slik som det er nå, ser jeg ikke stua for bare trær:
Det er jo kjipt. De tidligere eierne synes ubehandlet furupanel var flott. Skogen kom liksom inn til dem. Ikke for å tråkke på noens tær (eller trær, høhø) her, vi har alle forskjellig smak, men jeg mener at ubehandlet furupanel er.. tja. Det gir meg assosiasjoner til 90-tallet. Til Mot i Brøstet og dårlig smak. Dessuten føler jeg at stua liksom "flyter ut" med furupanel, det gir ingen klar definisjon eller stemning til rommet.
Jeg har kanskje litt for mange planer med dette huset. Sånn som jeg plaprer om maling og "ja, det hadde kanskje vært finest å rive panelet og legge gipsplater", "gulvet er jo litt kjedelig" og alt mulig virker det jo som jeg like gjerne kunne kjøpt et annet hus. Men jeg er fornøyd altså! Absolutt! Jeg har 4 mål tomt, utsikt og sykkelavstand til kooperativen. Dessuten må vi ta en ting om gangen, budsjettet er jo foreløpig svært begrenset. Så da er maling et fint sted å starte. Selv om det hadde vært kult å gjøre mer også.
Hahaha, stakkars kjæresten min. Som regel er jeg litt sånn "jeg vet ikke jeg, hva synes du?". Men nå har jeg blitt en slags oppussingzilla:
Jeg vil liksom ikke ta innover meg at vi ikke kan pusse og stæsje opp ubegrenset, og i tillegg har fått en regning i forbindelse med boligkjøpet (sånn forsikringsgreie som vi kanskje ikke trenger engang) på mangfoldige tusenlapper. Også må jeg kjøpe nye vinterdekk. Men jeg skriver det jo her, så da.. er jeg jo egentlig klar over det. Tips til å pusse opp billig, anyone? (Og nei - jeg er ikke så fryktelig fan av shabby chic DIY, med "mal bordet hvitt og sett på en wallsticker med "Live, love, laugh". Nei! Uaktuelt!).
Samtidig er jeg jo rimelig idiot som stresser med dette nå. Det beste hadde jo vært å ta det helt rolig og ikke stresse (i joggedress..e) frem til vi faktisk overtar boligen og i ro og mak kan gå rundt i de ulike rommene for å se hva som kan gjøres, måle opp størrelser, og diverse andre krumspring. Vi får jo egentlig ikke gjort noe før den tid uansett.
Nei. Det er vel best å bare lene seg tilbake og njute livet enn så lenge. Og glede seg til å flytte inn i et hus som har vedovn (med vindu! sånn at man kan se flammene!). Det blir kos! Brrrrr.
Hahaha, stakkars kjæresten min. Som regel er jeg litt sånn "jeg vet ikke jeg, hva synes du?". Men nå har jeg blitt en slags oppussingzilla:
Jeg vil liksom ikke ta innover meg at vi ikke kan pusse og stæsje opp ubegrenset, og i tillegg har fått en regning i forbindelse med boligkjøpet (sånn forsikringsgreie som vi kanskje ikke trenger engang) på mangfoldige tusenlapper. Også må jeg kjøpe nye vinterdekk. Men jeg skriver det jo her, så da.. er jeg jo egentlig klar over det. Tips til å pusse opp billig, anyone? (Og nei - jeg er ikke så fryktelig fan av shabby chic DIY, med "mal bordet hvitt og sett på en wallsticker med "Live, love, laugh". Nei! Uaktuelt!).
Samtidig er jeg jo rimelig idiot som stresser med dette nå. Det beste hadde jo vært å ta det helt rolig og ikke stresse (i joggedress..e) frem til vi faktisk overtar boligen og i ro og mak kan gå rundt i de ulike rommene for å se hva som kan gjøres, måle opp størrelser, og diverse andre krumspring. Vi får jo egentlig ikke gjort noe før den tid uansett.
Nei. Det er vel best å bare lene seg tilbake og njute livet enn så lenge. Og glede seg til å flytte inn i et hus som har vedovn (med vindu! sånn at man kan se flammene!). Det blir kos! Brrrrr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar