Det er faktisk kun 10 dager igjen til bachelorgraden er i boks, og mindre enn 3 uker til alle eksamener er tatt. Svosj! Da var min tid som student på UiO forbi. Jeg kan vel i den forbindelse nevne at jeg er en smule stresset, fordi jeg (med mine noget naive øyne) hadde håpet på en fulltidsjobb fra sånn juli/august. Min bedre halvdel har klart å få napp, nå faller det bare på meg. Men det ser faktisk ut til at dette med jobb er vanskelige greier. Særlig når man må snevre inn arbeidsstedet til en mjøsby, og aller helst Hamar. Det er nå jeg klasker meg sjøl i panna og tenker "hvorfor i gransokken valgte jeg ikke sykepleie?". Men nei, jeg måtte velge medievitenskap, og nå sitter jeg her med mye studielån, skjegget i postkassa og jobbmuligheter så store som et sandkorn, til tross for mye lærdom og en fin studietid. Jeg har riktignok søkt på en mastergrad også, men det er ikke 100% sikkert at jeg kommer inn der heller. Dessuten virker masteren både (litt for?) utfordrende, og motivasjonen for å studere i ytterligere to år til er ikke helt på topp for tiden. Så jeg går rett og slett rundt og er litt i villrede om dagen. Følelsene går som en berg- og dalbane, opp og ned. I et sekund tenker jeg "BUUUHUU, jeg får ingen jobb, jeg kommer til å gå på trygd, ingen liker meg wææææh!". I neste sekund tenker jeg "Jaja. Et eller annet dukker vel opp, null stress". Jepp. Så sånn har altså jeg det akkurat nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar