Mæget sjov!

I formiddag kom jeg hjem fra en liten Københavntur, og den var såpass trivelig at den helst ha burde vart litt lenger. Jeg må likevel innrømme at det å være på selv en kort tur kan gjøre en sliten. I det minste litt trøtt. Jeg er oppvokst med holdningen om at "hva du enn gjør på ferie, ikke gå glipp av hotellfrokosten!". Men jeg er også oppvokst med holdningen om at "på ferie kan man være oppe lenge!". Jeg har aldri hjerte til å gå glipp av en hotellfrokost, men samtidig slutter ofte disse frokostene før jeg hadde vurdert å stå opp på vanlige fridager. Dette medfører igjen at jeg ofte går rundt og er litt småtrøtt på ferieturer. Men jeg kjenner egentlig ikke hvor trøtt jeg er før jeg er hjemme igjen og setter meg i sofaen. Og gjerne kolapser. Puh!

Jeg og min bedre halvdel har fulgt en del med på TV-serien "Grensevakten Australia", og jeg kan ikke unngå å bli litt smånervøs hver gang jeg passerer en toll, selv om jeg har holdt meg langt innefor kvotegrensa (kanskje jeg bare har en skrekk for at noen skal åpne kofferten min og se at jeg faktisk stapper, og ikke bretter klærne mine ved hjemreise). Jeg vet ikke om sikkerhetsvakten i tollen på Oslo Havn oppfattet denne nervøsiteten eller bare synes jeg hadde en kriminelt dårlig hårdag (høhøhø). Vi ble iallefall stoppet, og samtalen gikk omtrent slik:

Vakt: Og hvor kommer dere fra da?
Vi:  Fra København. (eeh.. som alle andre passasjerer iom. at kun Københavnbåten lå til kai?)
Vakt: Jasså, har dere vært på en opp-ned-tur? 
Vi: Nei, vi hadde en natt i København også.
Vakt: Akkurat. Og dere har ikke med dere noe vi bør se nærmere på? Sigaretter, alkohol?

Vi: Nei, altså, vi har handlet innenfor kvota.

Vakt: Innenfor kvota ja. Ingen narkotika?

Vi: Eeeh. Nei?! Ingen narkotika.

Vakt: Neivel, ha en fin dag videre! (vi fikk gå)

Veldig spesielt.Kanskje jeg så ut som en stereotypisk narkoman på lang avstand, jeg hadde jo trossalt dårlig hårdag og hull i buksa, men så oppdaget vakten at jeg hadde en osende aura av kulturell kapital og intellekt på nært hold vetdu, og ombestemte seg? Lite vet jeg, men jeg synes det er rart å spørre noen "har du narkotika?" for så å godta et "nei!" hvis du først har pekt dem ut som mulige syndebukker. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde blitt pinlig berørt hvis kofferten min skulle undersøkes. Der snakker vi stapp-stapp-stapp, en sko her og en sko der, og et ueksisterende system. Men ingen narkotika, dog.



Apropos spesielt, vil du se noe jeg absolutt ikke hadde forventet meg? Okei da:

Dette resultatet møtte meg da jeg skulle inn og sjekke resultatet på en eksamen jeg forventet å stryke i. Vi snakker major-big-time-viktig-stor-eksamen. Ble jeg glad? Ja! Veldig, faktisk!