Jeg prøver stadig å bli flinkere, og jeg må si at treningen har tatt seg opp de siste årene. Men noe treningsfantom er jeg ikke. I alle fall ikke ennå. Likevel har det seg sånn at jeg jobber på en arbeidsplass der svært mange er skikkelig treningsnarkomane. De diskuterer birken, stigning på tredemølle, personlige rekorder og slike ting i lunsjen. Dessuten tracker de treninga si på diverse treningsapper for smarttelefoner. Som må deles på facebook i etterkant. Vi har vel alle sett det:
Jeg må innrømme at jeg nesten har blitt litt inspirert til å bli treningsnarkoman selv. Men jeg starter i det små, og i går gikk jeg og min bedre halvdel en tur i skogen. I forkant av turen bestemte jeg meg for å tracke økten jeg også, på lik linje med disse sportsfantomene på jobb. Jeg fant ut at jeg brukte halvannen time på snaue 5 km. Men det var fordi vi egentlig gikk på kosetur, og jeg hadde med meg gubbe med kamera som hele tiden stoppet opp for å ta bilder. Det er jo fullt lov det.
Det beste var egentlig å se kartet i ettertid. De fleste som tracker økten sin på treningsapper løper, sykler eller går gjerne perfekte, planlagte runder. Følger en vei eller en sti. De soser ikke rundt i skogen som visse andre:
Skulle dro vi drev med (des)orientering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar