Nybakt godseier

Den 15.10 var endelig dagen her. Dagen vi alle ventet på. I alle fall jeg! Etter en halv arbeidsdag dro jeg og kjæresten til huset vi har kjøpt, og det var tid for overtakelse. Vi møtte huseierne og tok en runde rundt huset og en runde i huset. Nyvasket og flott. Møblene var borte, tidligere overmøblerte rom stod nå der i all sin tomme prakt og innbød til fantasering om interiør og plassering av møbler. Etter at tidligere eier hadde gitt oss mye informasjon (som bare en gammel mann kan), sagt farvel og dratt sin vei, stod vi der som to usikre tenåringer. Vi ante egentlig ikke hva vi skulle gjøre.

Nøkler overtatt, endelig huseiere! (så mange nøkler? spør du. leilighet, hus, to uthus og trippel garasje svarer jeg)

Man titter gjerne grundig når man er på visning, men da er det mange møbler og mye folk der. Man får liksom ikke med seg alt. Denne gangen var det bare oss to igjen, og plutselig kunne vi vandre rundt om kring, opp og ned som vi ville. Paul tok en grundig sjekk av det elektriske anlegget og fant mye småtteri og noen rare løsninger som må fikses med tid og stunder. Det var jo kjipt. Men det finnes ingenting som ikke kan rettes på. Man skal bare være glad til at ens egen kjæreste er elektriker og ser sånne ting. Tenk om jeg hadde vært sammen med en revisor eller noe, sånn som han på den reklamen! "Det var en lett... vegg, ja". Grøss! Takke meg til kyndige fagfolk i hus, si!

Selv lot jeg fagfolk være fagfolk og tok meg til å drømme om interiør og farger, som bare en nybakt godseiereinne kan. Til min store glede var det faktisk flere rom i huset som var større enn jeg husket fra visning, bl.a. stua (utrolig hva tømming av et overmøblert hjem kan gjøre for romfølelsen). Og etter litt undersøkelser og slike ting har jeg nå bestemt at fargen på veggen skal være hvit lin (den er mer grå enn hvit altså), og farge på lister skal være klassisk hvit. Bli'kke dét jålete, så veit ikke jeg!

Panel meg her og panel meg der.

Så som dere sikkert skjønner, her er det bare å brette opp armene og gjøre det hjemmekoselig, Paul og Cecilie-style! Apropos koselig, så er det veldig mye koselig med dette huset allerede. Ting som vil få selv den mest kaldhjertede stålmann til å smelte som nystekt smør. For eksempel har vi noen hårete naboer som synes det er stor stas å få komme på besøk i hagen vår, gjemme seg under terrassen, lekesloss og klatre på gjerdet. Forhåpentligvis er de glade i å fange mus også:

Kattunge-tog! Klikkedi-klikkedi-choo-choo!