Februarish

Jeg har hatt denne datamaskinen en stund. Den er eldre enn denne bloggen, og den har hatt sine ups-and-downs. På mange måter ville det vel egentlig vært på sin plass å pensjonere den snart, men den er samtidig full av materiale det vil ta en evighet å plassere på eksterne harddisker, og jeg ga trossalt litt mer enn gjennomsnittlig pris da jeg valgte å kjøpe meg en stasjonær for et par-tre år siden, så den skal nok holde en stund til. Som sagt, den er full av materiale. Og en snoker som velger å bla seg gjennom mappen Bilder, vil bli overrasket over enkelte ting jeg faktisk velger å oppbevare på harddisken. Et typisk tilfeldig bilde vil for eksempel være:

 Så vi snakker altså ikke om grove usømmeligheter. Kun bilder det egentlig er helt merkelig at jeg har valgt å oppbevare på datamaskinen, da de ikke verken har noe mål eller mening. Spennende, spennende.

Men nok om bildemappa mi. Er det noen som lurer på hvordan det går med Cecilie? I så fall kan jeg fortelle deg at det går fint. Livet hennes ter seg ganske bra (og for dere som har lest boken "Karl Gustavs skjebne og eventyr i barneskolen", kjenner dere sikkert igjen akkurat de setningene). Juleferien er over, jeg har begynt å tusle på Blindern, kake er fremdeles godt, jeg lurer fremdeles på hva som skjer etter studiene, kjøleskapet har fremdeles fryser-egenskaper, jeg har ikke kjøpt meg nye sokker og livet generelt er fint å leve. I dag blir det lasagne (eller "Lars-Magne" som det heter i husholdsningens vokabular) til middag. 

For å fylle dette blogginnlegget med enda mer svada, kan jeg informere dere alle om at det faktisk har rukket å bli februar. Det er to måneder og femten dager til jeg drar på heisatur til Hemsedal, og i mellomtiden skal jeg fylle dagene med studering, nerding, baking, strikking og skriving. Kanskje jeg får tid til å rydde litt også.

Talast på travba'n!

Med de ærbødigste hilsener, bare Cecilie.