Som noen av dere kanskje har fått med dere, har jeg fått en ny mobiltelefon. Ja, du leste riktig. Jeg hadde lyst på en svisj-og-svosj-berøringsskjerm-fænsipænsi-androidsak, så da kjøpte jeg meg like godt en HTC Desire HD! Og for alle dere som lurer på om "hmm, er denne telefonen noe for meg?" så kan jeg si "løyp og kjøyp!", for makan til fantastisk sak altså. Den er riktignok stor med sin 4,3" skjerm, og den sluker batteritiden (hovedsakelig fordi jeg leker med den nesten konstant), men du verden så flott. Den er nesten sexy.
Nå kunne jeg jo ha postet et innlegg fra telefonen, nå som jeg har en blogger-applikasjon, men jeg føler at det blir litt knotete å skrive et langt innlegg slik som dette fra en telefon, android eller ei. Jeg er selvlært i touchmetode, og da går det saa mæget raskere å skrive innlegg fra min flotte, stasjonære PC.
Til dere som ikke visste det, er min store hobby for tiden slektsforskning. Jeg er for tiden inne på slekta som holdt til her på jorden rundt 1850-tallet, og de jobbet hovedsakelig som bønder alle sammen. På begynnelsen av 1900-tallet reiste de fleste til Kristiania, slo seg ned på Sagene/Torshov/Grünerløkka, og fikk seg arbeid som skomagere, jernstøpere, kaffebrændere og portemonæsyersker. For slektsforskning er ikke bare navn, vet dere. Det er også historier bak hver enkelt person.
Ta for eksempel min tipp-tipp-oldefar, Kristian Kristiansen. Han var født en varm julidag 1829. Et "ægte børn", trolig av Christian Hansen og Karen Syversdatter. Han fikk to sønner med Karen Johannesdatter, hvorav den eldste, Johannes, var et uekte børn født i 1855, før foreldrene giftet seg. Nå finner jeg jo selvfølgelig ikke vigselsattesten til disse to, men da lille Kristian (junior, jada, oppkalt etter sin far og farfar) kom til verden i 1864, var Kristian (senior) og Karen gift. Altså må de ha giftet seg mellom 1855 og 1864. Disse opplysningene har jeg funnet i digitalarkivets folketelling fra 1865, samt kirkebøker fra Grue i Hedmark. I folketellingen for 1875, altså ti år senere, dukker det derimot opp andre navn. Kristian Kristiansen er nå gift med Mari Larsdatter. "Javel?" tenkte jeg først. "Hvem i huleste heite er Mari Larsdatter?". Senere finner jeg vigselsattesten til Mari og Kristian, datert 1872. Der er Kristian oppført som "enkemand". Senere finner jeg ut at Karen døde 39 år gammel i 1870, da lille Kolbjørn bare var 1 år gammel, Aksel 4 år, Kristian 6 år, og hennes eldste sønn Johannes blir konfirmert 15 år gammel (og i papirene kan man lese at han får karakteren "temmelig godt" i faget kristendomskunnskap og flid). I enkelte kirkebøker kan man faktisk lese dødsårsaker (mange spedbarn døde av kikhoste, mens flere eldre døde av "tæring", som er et kallenavn på tuberkulose), men det står ikke noe om hvorfor Karen døde. Kristian får senere to barn med Mari, Karl Ludvig født i 1873, og Ingeborg, født i 1875. Kanskje får han flere barn, men dette har jeg ikke funnet noe ut av enda. Senere tar barna til Kristian gårdsnavnet fra gården de bor på som slektsnavn.
Kanskje noen av dere synes dette var way to much information, som man sier i det amerikaniserte dagligspråket. En eldre Kristian, en yngre Kristian, sen-er og datter-e, årstall og masse fjas. Men hvis man er interessert i å finne ut av mer om slekta si, anbefaler jeg alle å ta en titt på digitalarkivet. Spør gjerne foreldre og besteforeldre om navn og årstall før du setter i gang. Det som er så spennende med dette, er at dette er folk du stammer fra, og folk som faktisk har vært her en gang. Jeg har ikke sagt det før, men jeg sier det nå: kulturhistorie eier! Og jeg begynner å kunne slektsforskning "temmelig godt" om jeg må si det selv. Høhø. Hvis noen vil ha noen tips, er det bare å spørre.
Agh. Mett på sjokoladepudding. Kan anbefales, og takk for meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar