Opp og hoppe, lille loppe!
I dag er det mandag (in case u did not noewz). Det nærmer seg eksamen, jeg henger etter med pensum (tradisjonen tro), og selv om jeg ikke er en av disse superstudentene som ankommer lesesalen klokka åtte og drar igjen fire, prøver jeg å få lest litt her hjemme på både cerebrum, hippocampus, nerveimpulser og kognitiv psykologi iført trygdebukser og tjukk genser som egentlig ikke holder meg varm. Brr! Jeg burde vel også fokusere mer på metode og mappeoppgaven, men psykologi er mye mer spennende og lagt mer omfattende.
Apropos metode og mappeoppgave, så har jeg fokusert litt! Jeg har enda ikke kommet frem til en passende problemstilling eller funnet ut av akkurat hva det er jeg vil skrive om, men etter at jeg fant en artikkel på universitetets hjemmesider ble jeg litt interessert i å finne ut mer om dette med sosiale medier og mobbing. Det har jo vært ørten artikler om barn som blir mobbet, om små 10-åringer som blogger fra pikeværelset og mottar et tonn med krasse kommentarer under blogginnlegget. Én ting er konstruktiv kritikk, typ høflige og opplysende kommentarer om hva som burde vært annerledes osv. En annen ting er motbydelige, sårende meldinger som virkelig kan gå innpå en liten tass.
Jeg husker da jeg selv prøvde meg på blogging første gang. Jeg var riktignok eldre enn 10, men likevel fikk jeg et lite småsjokk da jeg kommenterte en nyhetssak og linket tilbake til artikkelen. Linken til bloggen ble lagt under saken på avisens hjemmeside (du vet, sånn automatisk ping-greie), og jeg mottok en rekke kommentarer av folk som vrei om på hele innlegget mitt og fikk meg til å fremstå som en komplett idiot, selv om jeg flere ganger presiserte, både i blogginnlegget og videre nedover i kommentarfeltet, at dette var en generalisering, et hobbyfilosofisk perspektiv, "kanskje-dersom-hvisomatte-tenkom", folk er forskjellige, jeg drar ikke alle over en kam her osv. Joda. I følge enkelte lesere gjorde jeg det. Og dette var i internettsammenheng milde, kritiske meldinger. Og det gjorde meg litt såra (nå er jeg jo en følsom drittunge som tenker for mye generelt, men meg om det).
Tenk om jeg hadde vært 10 år, og skrevet om f.eks. min nye bukse eller noe annet jeg var opptatt av. Jeg ville ikke taklet å få slengt kommentarer som "fy fæhn azz, du er så shtøgg!" eller "herregud, så stygg bukse! du har jo ikke smak!" opp i trynet. Jeg ville slettet hele bloggen, lagt meg under dyna og grått meg i søvn. Det finnes jo mange, lagt verre eksempler enn dette. Desverre. MSN, Nettby, Facebook. Folk opplever å bli mobba, og folk som mobber gjemmer seg bak dataskjermen og anonyme nick. Gjerne er det barn som mobber barn. Et eksempel er denne jenta som har lagt ut en videoblogg som har blitt så poppis. "Ølløv år og ikke en bebbi". Mange har lagt ut denne bloggen på nytt på youtube, fordi den er så morsom. "HAHAHA, hun veslevoksne jenta som sier ølløv istedet for elleve!". Jeg synes det er sjarmerende at hun sier ølløv, men jeg skjønner godt frustrasjonen hennes. Hun er ikke en baby, og hun synes det er artig å blogge. Men hun er et barn! Og makan til kommentarer som hagler inn under disse videoene! Jeg blir oppgitt.
Så til poenget i dette nesten-sinna-innlegget. Jeg vil forske litt på sosiale medier og mobbing, og se om det også finnes voksne mennesker som blir utsatt/utsetter andre for dette. Derfor har jeg laget et spørreskjema, som dere også finner link til øverst på denne siden. Hvis dere setter av et par minutter og svarer på dette, blir jeg veldig glad! Spørsmålene er kanskje litt upresise, men jeg har prøvd å gjøre dem så presise som mulig. Det er vanskelig å lage seriøse spørsmål, altså. Og hvis jeg får nok folk til å svare, kan jeg kanskje bruke det som et lite supplement til mappeoppgaven min som skal inn om ikke så altfor lenge.
Talast på travban!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar