Og mens august ruller over oss..

Og takk til Mr. MasterCard, selv om jeg ikke liker å utnytte den disponible kreditten. Men må man, så må man, sa brur'a som var blakk! Nå har jeg i det minste servelat.

Tida går bemerkelsesverdig sakte om dagen. Jeg aner ikke hvorfor, men uansett om jeg jobber eller om jeg har fri - tiden går langsomt. Omtrent som dette: laaaangsooomt. Egentlig går den jo egentlig ikke langsomt, men det føles alltid sånn rett før jeg får lønning og/eller stipend, og dessuten holder jeg jo på å flytte, og da har jeg jo vært så smart at jeg har flyttet både nyttig kjøkkenutstyr, dataspill og filmer til den nye leiligheten. Så da var det jaggu ikke mye å finne på her på Oslos indre østkant! Jeg tror jeg har vært gjennom hele internett. Nylig kom jeg innom denne siden, og da skjønte jeg at nå tror jeg at jeg har sett alt. Jeg har tilogmed sett en elefant fly! I håndtegnet 2D-format, riktignok.

Og her stoppa det. Skrivesperre, nok en gang. Apropos skriving og skrivesperre, så er jeg jo som kjent veldig glad i å skrive, og nå har jeg begynt på en barnebok myntet på voksne kalt "Rulletrappen Rulle og den Lange Gangen", uten å røpe mer enn at den handler om en rulletrapp og en lang gang, at den trolig aldri kommer til å bli gitt ut, og at jeg i beste J.K.Rowling-stil har skrevet første kapittel på to servietter (til kritikere vil jeg si at, ja - den servietthistorien til Rowling er nok litt romantisert, da hun etter all sannsynlighet hadde råd til papir, men likevel så tar jeg det med fordi det passet så godt inn i bloggteksten). Jeg har ingen tro på at jeg kommer til å fullføre, selv om jeg skal prøve. For det er sånn med meg og skriving. Jeg begynner på en tekst, jeg avslutter den før den er ferdig. Er jeg heldig har jeg skrevet 2 A4-sider. For å ta et eksempel, her om dagen fant jeg en tekst jeg aldri fullførte. Den handlet om Fredrik. (Jeg har skrevet mer her enn det jeg faktisk har publisert, men teksten er liksom for lang til å ha med i bloggen, og for kort til å i det hele tatt kalles en kort novelle):

"Fredrik Nilsen var en normal liten gutt med et normalt navn, en normal familie og et normalt nabolag. Han hadde normale klær, gikk på en normal skole og hadde normale fritidsinteresser, som korps på tirsdager (der han forøvrig spilte saksofon) og fotball på fredager (der han for det meste satt på benken). Fredrik var normal. Han skilte seg ikke ut i mengden. Han var ikke populær, men han var ikke upopulær heller. Han hadde tre venner som het Jonas, Magnus og Tai. Alle hadde vokst opp på Grorud, men Tai hadde foreldre fra Vietnam, derfor hadde han et litt spesielt navn. Han het noe mer også, men det var altfor komplisert til at en normal liten gutt som Fredrik kunne huske på det, og hvis han hadde husket det, hadde han sikkert ikke klart å uttale det uansett. "

Og sånn går nu dagan. Jeg skriver historier om alt fra personifiserte ting til personlige personer, og etter et visst antall ord gir jeg opp og tenker "detta blir det faenmeg ingen bestselger av!". Så jeg venter altså på et slik Rowling-øyeblikk (jeg er glad i Rowling her nå, merker jeg), der jeg sitter på toget og ser en hel bokserie framfor meg.
Synd jeg ikke tar toget like ofte som før.


(P.S: blogginnlegget er titulert med "Og mens august ruller over oss..", noe som i og for seg er en slags metafor, og i dette tilfellet er det også ment som akkurat dét. En metafor. Ikke tenk stygge tanker om en tykk mann eller for den saks skyld en navngitt elefant, for det blir utrivelig. August er her (og som jeg ville sagt det hvis jeg hadde laget en enkel sang på rim i 6.klasse: "og den er ikke sær!"), og det blir mørkere om kvelden, og det er nesten litt fælt å si det, men jeg gleder meg nesten til å ha på meg støvletter og tulle meg inn i en nyinnkjøpt sofa når nettene blir lange og kulda setter inn).