Halvpersonlig oppdatering

Heisann hoppsann, godtfolk! (Jeg har slutta med innleggsåpninger på rim, fordi det ble så slitsomt i lengden).
Nå er det en stund sia sist, kan man si. Fra gebursdagen min og fram til nå, har det blandt jobbing og sløve dager hendt en hel del jeg burde dele med dere blogglesere, siden denne bloggen trossalt er selvutnevnt halvpersonlig. "Javel, som hva da?" spør du kanskje. Jo, det skal jeg si deg!

Først, så forlater jeg Grünerløkka i august til fordel for Bekkelaget. Det er ikke det at Grünerløkka er teit, men når man først skal bo med P.S. som ikke er postskriptum, er det nødvendig med noe litt større enn en ettroms på tredve kvadrat. Vi har kapret en særdeles søt sokkel under en ny, fænsi enebolig. Det blir nok en litt lenger skolevei ja, men der oppe i høyden er det jo så rolig og fint. Og vi får til og med egen vaskemaskin og varmekabler på badet! Jeg trodde først jeg ikke hadde sjans blandt så mange interesserte, men jammen fikk vi ikke napp. Fordi jeg er awsum.

Apropos awsum, så er P.S. som ikke er postskriptum også awsum. Jeg burde kanskje finne et litt kortere halvanonymt kallenavn, men det er noe jeg må se nærmere på. Uansett. Jeg har jo siden februar vært uten min kjære, stasjonære datamaskin. Jeg tenkte jo at den var helt ødelagt og at jeg måtte kjøpe ny. Men jeg er litt mer n00b enn det jeg tør å innrømme ovenfor meg selv. For trur'u ikke at P.S. får dataen til å funke igjen? Åjodda! Plutselig, så står den der klar til bruk, med alle programmer og alt inntakt. Feilen? En kabel for mye. Og jeg er i lykkerus! Endelig kan jeg se filmer og spille spill uten at noe hakker eller henger seg opp igjen! Akk, hva skulle man gjort uten en handyman?;) Jeg liker ikke å føle meg som en jente-i-nød, men når man først er oppe i situasjonen, er det jammen greit å få litt hjelp!

En tredje ting jeg kanskje burde nevne, er at jeg nettopp har vært på en ukes tur til Tyskland! Jeg har blitt en racer på "Eine bier, bitte!". Også har jeg kjøpt meg kule t-skjorter, et umulig puslespill med tusen brikker, en fantastisk fin veske, og... Bernt og Erling-bamser. En vellykket tur, med andre ord!

Sånn. Nuh har jeg vært halvpersonlig så det holder og litt til. Og nå gidder jeg ikke skrive mer, fordi senga kaller. Men først må jeg bare surfe på verdensveven litt til, fordi det går så raskt at jeg blir helt fra meg.
Talast på travba'n!