Det er mai, jeg har angst.

Hopp og hei, muffinsdeig!
Skal jeg fortelle deg akkurat hvordan jeg har det nå? OK. Et bilde sier mer enn tusen ord:

Akkurat sånn. Jeg sitter nemlig på Sophus Bugges eminente PC-stue, og her forsøker jeg å rable ned 2800 ord om hvorvidt det er rimelig å hevde at det finnes et særlig nært slektskap mellom dydsetikk og feministisk etikk . Jeg er i gang. I skrivende stund har jeg (skal vi sjå her, hvor er den word count-knappen?) 1162 ord, faktisk. Only 1638 to go! Yay! Og jeg vet ikke engang om jeg svarer på oppgaven, eller om jeg bare ror rundt grøten som det føles som om at jeg gjør. Og det skal man jo ikke gjøre, fordi exphiloppgaven skal være skikkelig presis, altså. Eller "PREZIZZÆH!", som en tidligere skolekorpsdirigent valgte å uttale begrepet. Menmen. Det viktigste for meg akkurat nå, er at jeg skriver noe. Og at jeg får rabla ned så mange ord som mulig i løpet av dagen. Og kanskje blir omtrent ferdig. Problemet er nemlig at jeg har en helvetes hjemmeeksamen også, som jeg fikk utdelt i dag, og som skal inn på fredag. Og den var ikke så piece of kransekake som jeg hadde regna med. Fæhn.

Men på en annen side, hvis alt går etter planen, så har jeg sommerferie om 9 dager. Eller, sommerferie shmommershmerie, jeg skal jo selvsagt prøve å jobbe så mye jeg kan (for å tjene meg opp nok penger sånn at jeg slipper å leve på havregryn hele sommeren). Men dere skjønner. Skoleferie, er vel riktigere å si. Det tror jeg blir sånn passe greit, i grunn.

Men nå må jeg tilbake til min gode samarbeidspartner Word. Og siden ingen andre gjør det, velger jeg å være skikkelig l00zah-n3rd og ønske meg selv lykke til. "Jahaha, lykke til du, Cecilie. Brekk et bein! Så kanskje du får utsatt eksamen".