Det er tirsdag, det er oppholdsvær uten solskinn, og ikke minst - det er ferie. Det er faktisk så mye ferie at jeg ikke aner hva jeg skal ta meg til. Det er faktisk så mye ferie at jeg har lyst til å gå på jobb (holy guacamole, ta tempen!). Problemet er bare dét at jeg ikke har fått noen ekstravakter nå i slutten av maimåned. Ergo: Cecilie blir ikke rik i Juni, med mindre en ukjent onkel i Amerika dukker opp på døra med en koffert full av penger på undertegnedes fødselsdag. Eller med mindre jeg innkasserer en gigantisk lottogevinst. Begge deler like (u)sannsynlige som at paven egentlig heter Trygve og kommer fra Trøgstad.
Alle spør meg om hva jeg ønsker meg til bursdagen min (eller, ikke alle. Paven har ikke spurt. Men du skjønner greia). Og til dét svarer jeg: rettetang og penger. Evt. mummitrollkopper, lego, ei vinflaske...eller hobbysaker, som tegnestifter og heklenåler. Hjemmesnekra t-skjorter, eller absurde tregubber med flosshatt som ikke har noen annen funksjon enn å bare se teit ut synes jeg også er gøy. Konkrete, rimelige gavetips til folk som liker å gi noe annet enn en hundrings i et blomstrete gratulasjonskort, eller en "bare-for-å-gi-noe"-gave, alá Eli Hagens selvbiografi (da er det faktisk mye bedre å ikke få noe i det hele tatt).
Problemet er at det jeg ønsker meg aller mest, koster så jævla mye penger! Så det kan jeg egentlig ikke ønske meg, fordi jeg har ikke har noen spandabel næringslivstopp innad i kjernefamilien. Men jeg ønsker meg det likevel, fordi det er gøy med lang og usannsynlig ønskeliste. Jeg ønsker meg en 32" flatskjerm, en ny stasjonær datamaskin med Windows 7 og nok minne til å kjøre redigeringsprogrammer og spill som er hakket mer avansert enn minesveiper, en macbook til skolebruk, playstation 3 med pixarfilmer på blu-ray og LittleBigPlanet, og ikke minst min nye forelskelse Adobe Photoshop CS5 Extended! Som "bare" koster 12000 kroner. Greia er at hvis jeg noen gang skal gjøre business utav photoshophobbyen min (ja, tanken har slått meg at det hadde vært gøy å freelance litt), så må jeg ha ekte, lisensiert vare. Og da må jeg tydeligvis spare, for studentversjonen på oppunder totusen spenn kan man ikke gjøre business med. Fæhn. Hvorfor kunne jeg ikke heller vært lidenskapelig opptatt av scrapbooking eller noe? Det er så slitsomt å være fattig teknonørd.
Men nå skal jeg ikke sitte her og surmule, dere. Det er jo trossalt ferie! Jammen på tide å gjøre enda mer ingenting! YAY! ... sånn omtrent, iallefall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar