Hei og hopp, magesjau og blodpropp!
Nå er vi virkelig på tampen av lommeboka, og både i kjøleskapet og bare -skapet er det skraltent med spiseverdig fôr. Jeg lever på knekkebrød, pulverkakao og skinke, og folder mine hender små i takk og bønn til hvem det nå måtte være for at stipendet skal cruise inn på kontoen min i morgendagens morgentimer og sørge for at jeg kan få tatt meg en nødvendig tur på Rema.
Jeg har kanskje ikke nevnt det, men her om dagen kom mine kjære foreldre valsende inn i min runde ettroms med en overraskende behagelig stol kjøpt for en rimelig slant på IKEA. Til tross for den er overraskende behagelig, sitter jeg ikke så mye i den, men den ser veldig bra ut der den står i kroken og tilføyer rommet et lunt og hjemmekoselig preg. Her burde jeg selvfølgelig hatt et bilde av stolen, men det har jeg ikke. Bu på meg.
Men hvorfor sitter jeg her og blogger når jeg egentlig burde ta oppvasken? Nei, du kan spørre du, baktusbror! Kanskje fordi jeg mangler et proriteringsgen. Da klokka var rundt halv ett idag, og jeg nettopp hadde kommet hjem fra forelesning tenkte jeg "guud, er ikke klokka mer en halv ett? hva i huleste skal jeg finne på? jo! jeg kan lese i pensumboka! men jeg venter litt, selvfølgelig. jeg har kanongod tid!". Også har jeg venta helt til nå, uten å skjønne hvorfor. Og nå er det snart leggetid. Merkelige saker. Nuvel, jeg har fri i morgen uansett og er generelt lykkelig, så det er ingen vits i å klage sine sorger til soknepresten, sa brura og slang seg på geiteryggen.
God natt, alle sammen! Drøm rare drømmer, men ikke sånne drømmer om at man våkner før man våkner, for det er kjipt. Prøv å unngå dèt. Ellers: sayonara karbonade!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar