Hei og hopp, spillopp! I går kveld tenkte jeg "åkei, jeg skal på jobb fire. HERLIG! sove lenge, god tid og hele pakka!" et sekund seinere fant jeg ut at "vent nå litt... er det ikke skole i morgen? faen.". Jeg satte klokka på ringing, forsov meg som vanlig med en halvtime, og hastet av sted til skolen. Kom fem minutter for seint på grunn av t-banekork (igjen? hva skjer med t-banen?), men tenkte jeg skulle være diskrèt og liste meg inn i auditoriet. Som sagt så gjort, jeg lista meg inn i auditoriet - for så å oppdage at... det var jo ingen der! Javel? Heldigvis var det ikke bare jeg som hadde auditoriumslistingplaner, og jeg overhørte en ukjent medstudent som sa at "asså, øøh.. jeg sjekka på planen at det ikke er forelesning før 2.mars ellerno". Åja. Great. Så da hadde jeg altså stressa for ingenting, og måtte pent se meg nødt til å trikke tilbake til leiligheten. Ikke for at det er så ille, helst kunne jeg tenke meg å tilbringe dagen under dyna, eller evt. gå i dvale til det blir varmere (som i følge meteorologene vil bli i slutten av mars eller seinere eller aldri, virker det som. jah), men skjebnen vil ha det til at jeg har satt meg opp på jobb fra fire og må tusle herfra seinere i ettermiddag for å poppe popcorn og selge billetter til Shutter Island.
Dagens "Cecilie anbefaler en god latter": blogg.no. Trenger jeg å si mer? Bare å bla seg nedover "mest leste"-lista, og få tips om klær, sminke og mote fra 14-åringer med hairextensions, perleøredobber, fyldig 80-tallslugg, brunkrem og rosa lipgloss. Eller evt. Linni Meister, Tone Damli, selvutnevnte barbiedukker eller andre med en syk trang til å utlevere seg selv på en merkverdig lite tankefull måte. Et fellestrekk for disse bloggene i tillegg til det jeg tidligere har nevnt, er (la oss nå være MeVit-studenter og analysere): store bannere øverst, med bilde av bloggeren i overdreven playboypositur, fullt navn ("AMALIE FREDRIKSEN (fiktivt) - om meg, sminke, fred i verden ogsånt"), annonser (gjerne fra nettbutikker med eksempelvis ymse erotisk leketøy, passer bra på bloggen til din 10 år gamle pode), innlegg som gjerne er et stort bilde av hovedpersonen herself (som regel herself med få, merkbare unntak), med litt tekst om at "hihi, se jeg har fått meg ny lipgloss? såå fin dah ^^) , og generelt en god del av det jeg liker å karakterisere som "blablabla". Dette er in, dette er ut. Sebrastriper og kobraskinn er veldig in. H&M er så ut. Er ikke faren din aksjemillionær og næringslivstopp, synd for deg. For du blir jo trossalt 13 år på torsdag, og får du ikke Manolo Blahnik, kan du jo risikere å bli upopulær, stakkars deg.
Stakkars verden. Jeg pleier ikke å karakterisere meg selv som overkant smart, for det kan tippe over til å virke blærete. Jeg er ikke en verdenskjent atomfysiker, men - jeg pleier å karakterisere meg selv som ei med "noe mellom øra", uten at jeg mener det fysiske, bokstavelige fjeset i den forstand. Og jeg føler meg nesten litt alene i bloggosfæren, (kanskje med unntak av fantastiske bloggerinner som eksempelvis Virrvarr) for de som tydeligvis får faste lesere og reklameinntekter, er jo nettopp disse blogg.no-chickza som på mange måter virker å representere majoriteten av dagens småjenter og unge kvinner. Og jeg blir skremt. For dette er forbilder, sies det. Hvis jeg hadde hatt ei jente på tja, si ti år, ville jeg da ønsket at hun lærte seg oppskriften på suksess via overfladiske lipglosstester? Nei. Forbilder for meg, det er landsmødre -og fedre som Gro og Kåre, for å ikke snakke om Gerhardsen. Folk som setter ting i perspektiv og får oss til å tenke sjæl. Og da ikke bare på oss sjæl, men også om andre. Smarte kvinnfolk som Simone de Beauvoir, tøffe kvinnfolk som Jeanne d'Arc. Jonas Gahr Støre. Inger Hagerup, Nordahl Grieg. Folk som tør å stille spørsmål, være seg selv og gjøre det de føler for helt innerst i hjerterota. Sånne folk liker jeg, og det er sånne folk som etter min mening burde være forbilder. (mens jeg skrev dette innlegget googlet jeg btw "forbilder", og kom inn på en blogg.no-blogg, som handlet om det samme. Et utdrag fra det skremmende kommentarfeltet: "hmm. må være beynocé eller Rihanna.", "Lady GaGa <>
Det var dagens lille hjertesukk og usynlige pekefinger til alle de jentene der ute som liker å tro at mote, sminke, fester, gutter, rosa hjerter og parfyme er oppskriften på et lykkelig liv. Jeg sier ikke at jeg sjøl går rundt med en søppelsekk på ikke er tilhenger av personlig hygiene, men det jeg vil fram til er at hvis du skal dele noe med verden, kan du gjøre det helhjertet og ikke late som om du er en du ikke er. JA - det er en klisjè. "Vær deg selv, blablabla". Og det er så mange som sier at de er seg selv når de deler sine lipglossy opplevelser med omverdenen. Men sorry mcFlurry - jeg tror ikke på dem.
Men nå skal jeg hoppa i vattenkranen. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg nevneverdig til jobbekvelden, men trenger man penger, så trenger man penger. Og jeg kommer til å være jublende glad for marslønninga. Talast, godtfolk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar