Flere ting på èn gang!

Hjemme-eksamenstid er en ypperlig bloggskrivertid. Jeg holder på med en filmanalyse av Babel, og jeg har kommet kort. I går satt jeg oppe en stund og brukte 4 timer på å se gjennom filmen og ta notater samtidig. Så jeg har i det minste hatt en grundig gjennomgang av filmen, til tross for at selve eksamensbesvarelsen ikke er noe særlig å skryte av så langt. Jeg registrerer på facebook at flere av de som nevnte "jeg har skrevet èn setning, herregud aangst!" i går, nå skriver "nettopp ferdig med side 7" og slike ting, og da er det jeg som får angst.

Men jeg har jo hatt mine grunner til å henge litt etter. For det første, så la jeg meg altfor sent i går, og sov altfor lenge i dag. Jeg hadde planer om å komme meg veldig tidlig opp, og våknet også av vekkerklokka. Men neida, her skrur man av og snoozer og sover til et tidspunkt A-mennesker gremmes over, og istedet for å sette seg meg i OpenOffice, drar jeg til byen og kjøper jakke. Men ikke uten grunn, for jeg måtte ha en fin jakke til kveldens teaterforestilling på nasjonal, nemlig Fanny og Alexander. Det var en meget fin forestilling, og jeg ble ufattelig imponert over både kostymer og scenografi. Men når noen setter opp en av dine all-time-filmfavoritter som du har sett ca. 10 ganger på DVD, på en scene, er det vanskelig å ikke legge merke til vesentlige forskjeller mellom teater og film. Det er selvfølgelig lagt opp til at denne forestillingen er tilpasset en scene, og at den bygger på boken, og ikke selve filmen, til tross for flere filmquotes i manuset. Jeg vil gjerne trekke frem at Nils Ole Oftebro og Gisken Armand utmerket seg på scenen for min del, og jeg vil også gjerne trekke fram at det var spesielt å sitte på rad 2.

Klokka er halv to, og jeg er helt tom i hodet. Men jeg må skrive et eller annet. Jeg må. Kanskje jeg døgner. Jeg prøver å huske hvordan jeg klarte dette i våres, da jeg hadde hjemmeeksamen i 1310. Hm. Klarer ikke å huske. Men jeg må skrive. En filmanalyse er egentlig ikke så vanskelig, bare man kommer skikkelig i gang og vet akkurat hvordan man vil bygge den opp. Kanskje jeg bare skriver en kladdete innholdsfortegnelse, sånn at jeg har noe fast å forholde meg til.

Men nå må jeg gå. øh. Skrive. Skriveskriveskrive. Kanskje jeg klarer å skrive èn setning til før jeg dupper av.