Living the cliché.

Mye har skjedd siden 6.november og forrige blogginnlegg! Jeg har fått stipend, og klart å bruke det opp igjen uten at jeg skjønner hvordan (nok en 3-ukers periode med vann og potetmos), jeg har gjort meg ferdig med nettavisprosjektet og startet på filmprosjektet, og.. tamtadam - jeg har fått meg jobb! O lykke! Det gikk forferdelig kjapt, med en søknad (som jeg skrev kort og småpessimistisk etter flere avslag), en telefonsamtale og et intervju. På kvelden etter intervjuet fikk jeg beskjed om at jobben var min, og jeg begynte i går. Til alles opplysning er det en deltidsstilling med Oslo Kino som arbeidsgiver, og jeg må si at jeg begynner å skjønne opplegget allerede etter dag 2. Lovende! Det beste er likevel at jeg får lønn i desember. Litt ekstra å rutte med i måneden, og jeg klarer meg så fantastisk mye bedre. Det er IKKE gøy å be foreldre om lån og hele pakka fordi du må betale regninger og ha råd til å leve (Og med "leve" mener jeg ikke ut-på-byen-WOOO hver helg. Jeg mener å ha råd til ting som brød, ost og melk).

Med en jobb i tillegg til fulltidsstudier følger selvfølgelig en litt mer hektisk hverdag, og at du kommer tildels utslitt hjem og bare vil slenge deg ned på senga. Men det gjør meg ingenting akkurat nå. Det er utrolig hva man vil gjøre når ens økonomiske kapital er på vei nedenom og ut, og jeg tenker ikke "åå, jeg skulle gjort hva som helst for å få søndagen fri", jeg tenker "jeg skal jobbe i morgen, det går sikkert greit. hæpphæpp!" også møter jeg opp. Jeg gjør alt for å ikke bruke penger, og jo mer tid jeg bruker på ting som ikke fører til impulskjøp av ræl, jo bedre. Jeg er faktisk en fattig student, jeg har ingen rik pappa med aksjer og millionformue heller, så da er det bare en ting å gjøre - jobbe. Jobbe, jobbe. Og jeg tror faktisk jeg i fremtiden vil se på denne perioden av livet som nyttig og lærerik. Grunker vokser ikke på trær. Ikke gryn heller.