En syvsoversaga

Åherreminhatt, jeg har kanskje hatt den sykeste forsovelsen på mange år idag. Jeg satte vekkerklokka på halv sju, slik at jeg skulle få tid til å dusje, spise og lese på notatene mine før jeg gikk til skolen. Og joda, vekkerklokka (eller rettere sagt mobilen) ringte halv sju, jeg satte den på snooze, slik at den ringte hvert 9.minutt, og det gjorde den også. Til slutt fant jeg ut at "hey, jeg ligger her i 5 minutter til, null stress, jeg skrur av klokka". HA..HA. You do the math.

Jeg våknet kvart over åtte, og eksamen begynte 9. Det tar ca. en halvtime å komme seg til skolen, og jeg hadde egentlig planlagt å møte frøken Abelone og kompagni utenfor SB klokka halv ni. Mitt første ord for dagen var (jeg er ingen sensurist, klikk deg ut herfra nuh hvis du er en sensitiv sjel) "Faen i føkkings helvete!", før jeg kastet på meg noen filler som lå henslengt på gulvet. Med fett hår, dvaske klær og morratryne gikk jeg i nært sagt kappgang til trikken, som selvfølgelig ikke kom før om 3 minutter. 3 minutter er lenge når du er stressa og seint ute. Trikken var overfyllt, men no mercy, jeg pressa meg inn. Stod klar ved døra, trykka på døråpneren og kastet meg ut på Jernbanetorget mens jeg løp som en helt som skulle redde en jomfru i nød til t-banen. Linje 4 gikk idet jeg kom ned på stasjonen, og det var 4 minutter til neste bane kom. Jeg stod og nærmest tok OL-floka mens jeg kjente stresset bre seg opp til øregangene, og jeg ble ikke mindre beroliget da jeg fant ut at klokka på mp3-spilleren gikk 3 minutter for sakte. Den var 2 minutter på 9 da jeg ankom Blindern t-banestasjon, og jeg sprang som en gal opp den bratte baken jeg vanligvis synes er tung å gå. Jeg var oppe ved idrettsbygningen, som er den man kommer til før SB, da jeg kjente jeg ble kvalm. Jeg hadde rett og slett stressa og løpt så mye at det var like før jeg kastet opp, og hadde jeg ikke tatt en lite 4-sekundersstopp og gjort noen pusteøvelser, kunne folk ha trodd at det stod en bakfull bulimisk narkoman på Blinderns stussede gressplen og ropte på elgen. Jeg ankom med pusten såvidt i behold biblioteket der hvor eksamen skulle avholdes rundt tre minutter over 9, og jeg kjente frykten bre seg for at en sur pensjonist skulle komme bort og si at det var for sent. Heldigvis fikk vi noen snille pensjonister denne gangen, og jeg ble høflig geleidet bort til en ledig plass og fikk oppgaven. Av med votter og lue, sokker og sjerf (iallefall av med lua), et par dype inhalasjoner av biblioteksoksygen før jeg satte meg ned og begynte å skrive.

Det gikk bra, tror jeg! Jeg skrev omtrent 5 sider om habitus, sosiale felt og sosiale posisjoner, Kants estetiske filosofi, intimisering, direkte og indirekte henvendelse i TV-mediet etcetra. Jeg synes det var rart at jeg i det hele tatt husket så mye og klarte å få noe ned på arket. På slutten av eksamen var det som om en eller annen hjernegnom bare hentet informasjon fra bakerst i hjernebarken, og jeg ikke tenkte selv. Nå får vi bare håpe på at noe av det jeg har sagt er relevant, og at jeg består. Hadde jeg vært sensor, hadde jeg selvfølgelig godkjent oppgaven min. Kanskje tilogmed med en liten smilende sol på kommentarfeltet i studentweb.

Nå skal jeg slappe av litt og kose meg, og til kvelden blir det en forhåpentligvis velfortjent feiringspils på Nøff. Jeg har også nylig oppdaget Skins, en fantastisk britisk ungdomsserie, og takket være M.A.A.L. oppdaget hvor lett det er å se tv-serier på nett. Har nå sett episode 1 av sesong 1, og er halvveis i episode 2. Men mens jeg venter på å få lov til å se mer (du kan kun se 72 minutter av gangen, også vente en times tid for å få lov til å se mer), skal jeg leke meg litt i Photoshop og endre design - og fargevalget her på bloggen. Nå er det jo høst, og jeg føler jeg burde bruke litt mer varme, intime farger, og ikke en stusselig betongvegg i bakgrunnen. Så innen noen leser dette blogginnlegget, er kanskje hele stasen forandra.

Det var dagen min så langt, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Arrivederci Frog!