Sportyspicecilie

Da har vi jo faktisk bikka over til 8.august, men i mitt hode er det fortsatt 7., fordi jeg ikke har lagt meg enda selv om jeg blei trøtt for to timer siden.

Jeg sitter her og filosoferer over livet da, veitdu. (Det vil si -> dette blir et langt innlegg.) Ikke bare skal jeg gå på medievitenskap og lære om mediering og tekstanalyse, men jeg har også lyst til å holde på med no gøy ved siden av studiene (Jobbing er ikke gøy. Hvis jeg da ikke får jobb som sjokoladeprøvesmaker eller madrasstester, men det er vel heller lite sannsynlig). Jeg må ha jobb, men jeg vil holde på med enda noe ekstra som jeg faktisk gjør frivillig!

OSI er studentidretten i Oslo, og de har masse festlig jeg kan begi meg utpå. Egentlig hadde jeg tenkt å begynne på dans, men jeg har ikke lyst til å danse pardans, for da kan jeg risikere å tråkke noen på tærne. Så da står jeg mellom... svømming, sære kampsporter som Aikido eller Kung Fu, fekting, frisbee (!), eller mer jordnære aktiviteter som friluftsliv, klatring, innebandy eller egentrening på treningssenteret. For trening, det er smart å holde på med. Og holder man på med idrett, blir alle glade. Samfunnet, familien og kroppen liker at man bruker musklene. Dagsrevyen har en egen sportsrevy, VG har et rosa sportsbilag (jeg alltid river ut), Dagbladet har sport midt i avisa over altfor mange sider, og tilogmed lokalavisa ofrer etter min mening altfor mye spalteplass til å skrive om sport (eller mer presist fotball, og da gjerne om LSK. Jeg heier ikke på LSK. Jeg heier bare på Blackburn, fordi det er BLACK og BURN => kølsvart emolag). Kort sagt, sport er tydeligvis en bra greie. La oss nå ta for oss fordeler og ulemper ved de forskjellige aktivitetene jeg vurderer.

Svømming er som sagt en av de idrettene jeg sitter og synser om. Men jeg er vel mer en badejente som liker å plaske, dykke etter ringer, kjøre vannsklie og danse med de isoporfigurene man kan flyte på når man en sjelden gang besøker Tøyenbadet (vi skulle vært mer på Tøyenbadet, Sunniva.). Dessuten må man ha badehette, og jeg er for hår i fri flyt (så lenge det sitter hodet, riktignok). Jeg vet jeg ikke burde fokusere på utseende når man bader, men når man føler seg ufresh i umatchende badetøy, kan man vel se litt fresh ut sånn fra halsen og opp, right? Og svømmefolk har ofte masse muskler. Jeg har ikke så mange muskler. Så jeg tror svømming, for min del, er en idrett jeg bør begynne med etter å ha trent litt på forhånd. Jeg kan jo ikke engang stupe fra bassengkanten. La oss utelukke organisert svømmeidrett til høsten, shallwe?

Sære kampsporter som Aikido eller Kung Fu, ja. Eller mindre sære, men like fullt fullverdige kamsporter som karate, taekwondo og jujutsu. Det hadde vært tøft. Jeg har sett på Mulan, og min indre kaptein Le Shang, (som forøvrig ville vært verdens heiteste asiater hvis han var en ekte person, whoh! ) vil gjerne Make a man out of me. Hvor tøft hadde det ikke vært å rope kjempehøyt og dælje løs på en eller annen muskelbunt med smidige bevegelser og halsbrekkende hopp og sprett? Kjempetøft, I'll say. Men jeg har desverre små fordommer mot kampsportfolket. Jeg vil jo gjerne være en snill, ufordomsfull person som respekterer folk uansett trosretning, kjønn, alder eller grad av kampsportentusiasme, og aldri vil skjære alle over en kam. Men jeg har møtt mange merkelige kampsportfolk... Nei, ikke mange. Men de få jeg har møtt (og da snakker vi om de virkelig engasjerte med belter svarte som brente brownies), har noe skummelt over seg. De er ofte veldig seriøse, overdisiplinerte med nedoverpekende munnviker. Når broren min gikk på taekwondo som tiåring, måtte han bukke for masteren ca 20 ganger i løpet av en trening, og det skulle ikke forundre meg om han måtte bukke hvis han traff en eller annen trener på butikken også. Ikke misforstå, disiplin er jo i og for seg en bra greie, men jeg er ikke så sikker på om jeg vil bli disiplinert så mye. Jeg har det mye gøyere som en vimsete udisiplinert vinglepetter, og jeg tror jeg har en litt for absurd humor til å fortelle vitser som slår an på en kampsportfest. Jeg kan si "HAHAHA, KU!" etter tre øl for mye og synes at det er kjempeartig selv. Kampsportfolk ler tydeligvis ikke av seg sjøl, og de ler iallefall ikke av en som ler av seg sjøl. Tydeligvis. Men som sagt, det finnes helt sikkert unntak. Men jeg velger likevel bort kampsport-Cecilie til høsten.

Så kommer vi til fekting. Fekting er jo også en type kampsport, men jeg føler at fekting er en mer gladgreie, og ifølge OSI Fekteklubbs hjemmesider skal festene være bra (nei, mamma. Jeg er ikke alkoholiker, jeg går egentlig ikke ofte på fest, fest burde ikke bety alt her i verden, og det er ikke noe særlig gøy å være kanonpottedritings, men en fest sier jo mye om at "her er det folk som liker å ha det artig og sosialt, tjoho!"), og klubben er "åpen for musketerer, pirater og edle riddere av alle slag", står det på hjemmesiden. Pirat? Edel ridder? Vel, dèt er titler jeg liker klangen av! Foreløpig er det også fekting jeg vurderer sterkest om jeg skulle finne på å begynne på en organisert idrett innenfør OSIs dører. Det eneste som er bekymringen nå er om jeg vil se tøff ut i hvit fektedrakt. Egentlig tror jeg at jeg vil se skikkelig, skikkelig teit ut. Men drit i dèt da, mann! Fekting er jo kanontøft, og tenk for noen moves man kunne ha imponert med på sjørøverfest! Som sagt, jeg vurderer det. La oss tenke over saken en ukes tid.

Egentlig er jeg virkelig nødt, og har virkelig lyst, til å sove nå. Men jeg må gå gjennom resten, nå som jeg er så godt i gang. Frisbee, der har jeg såvidt vært inne og sett på hjemmesiden, men den nevnte jeg egentlig bare for gøy. Jeg tror jeg liker frisbee best i en park på sommerstid under lekende omstendigheter . Og da har vi bare de jordnære aktivitetene igjen. De er kjedelige å nevne, og jeg har egentlig ingen meninger om de forskjellige.. eller, jo det har jeg. Men nå er jeg faktisk lei av blogging, og vil bare sove. Men jeg kan si, at egentrening på treningssenteret, det er sikkert vel og bra. Men jeg har jo viljestyrke på lik linje med en hypnotisert sau, og jeg tror ikke jeg vil klare å somle meg bort til Domus Athletica hver onsdag og fredag eller når jeg bestemmer meg for å trene fast, hvis jeg da ikke bor i femminutters gåavstand derfra. Og det er jo det ikke sikkert at jeg kommer til å gjøre. Så nei - jeg tror jeg må organisere meg, som arbeiderne sier så fint. Men først, før jeg gjør noe som helst, så må jeg sove. For hvis det er èn ting som er viktigere for kroppen min en idrett, så er det at jeg får nok søvn! Nemlig. Og god natt.