Teitfint

Hei og hopp!
25.mai, hjemmeeksamen i medievitenskap er i gang, og jeg hadde et mål om å skrive minimum 5 sider i dag. Klarte jeg det? HAH! nei. Etter en natt med lite søvn av ymse årsaker, våknet jeg halv elleve, trøtt og jævlig, og gikk inn på internett for å kikke på eksamensoppgaven som ble postet klokka 10. Og hva ser jeg der? Jo, det skal jeg fortelle deg.
Jeg hadde i grunn håpet på noe lignende alà 2007-eksamenen, der man fikk et par artikler og meninger om èn bestemt sak (i det tilfellet lisensfinansieringen i NRK), og skulle skrive noe rundt dette. Men hva fikk jeg? Heldig som jeg er, fikk jeg noe jeg ikke hadde forventa. En smådiffus drøfteoppgave om journalistisk makt. Yay! Du vet, en sånn oppgave som er såpass stor at den blir liten og dum.

Jeg prøvde å begynne skikkelig klokka to, etter å ha vært i butikken og handlet ymse. Jeg skrev opp forskjellige ting jeg ønsket å ha med i oppgaven, og følte meg veeeldig flink. La meg til i hagen - siden det har vært en nyyydelig dag værmessig sett - leste, satte opp punkter, og ble nesten litt ivrig etter å komme igang med skrivinga. Så stakk jeg opp til meg sjøl, satte meg foran dataen... og der stoppa det. Jeg fikk ikke gjort en dritt! Og det var ikke p.g.a. alt det andre som distraherte meg på verdensveven. Jeg fikk rett og slett nesten litt hjerneteppe, til tross for alle ressursene som lå fremfor meg. Fikk til slutt klibra ned en slags kort innledning, før jeg fant ut at - nei. Dette kan ikke gjøres hjemme. Derfor har jeg tenkt meg en tur på skolen imorgen, dra bort til kjære G.Sverdrup ellerno, finne meg en data, og sette meg ned uten lov til å forlate lokalet før jeg har skrevet minst 5 sider (Jeg er faktisk ikke sikker på hvor mye man må skrive, men siden et 10-poengsfag krever ca. 10 sider, regner jeg med - håper ikke, men regner med - at jeg må skrive ca. 20. urk.). Jeg driter i om jeg sitter der i åtte-ti timer. Jeg må få gjort noe. Så da skrev jeg opp en ganske solid stikkordsliste i dag, med ting jeg tror er relevant for oppgaven. Fant selvfølgelig ut at den ène pensumboka jeg ikke har fått tak i, og etterhvert glemt å kjøpe, er veldig relevant. Ooog at de to eksemplarene det fantes på biblioteket var utleid. Men da får jeg enten kjøpe boka, eller belage meg på å finne tilsvarende informasjon på internettet. Jess, sørr.

Det er helt utrolig, men nå er jeg glad igjen!:D Jeg var kjempesur før idag, så veit dere det. Uten grunn. Jeg gikk i flere timer og surmulte og var dritlei av alt fra skolegang til søppelposer, og tenkte seinest for en time sia at "nei, NÅ! nå legger jeg meg, for faen!". Men Sunniva ba meg være oppe fem minutter til. Så da ble jeg oppe en halvtime til, og etter at vi hadde prata om trådløse rettetenger (som jeg ikke aner hvor finnes, men skulle gjerne likt å få kjøpt en plass), ble jeg glad igjen. Utrolig. Når sant skal sies, tror jeg ikke trøtthet er en fin greie for mitt vedkommende. Iallefall ikke når man bråvåkner av et mareritt etter å ha sovi i 4 1/2 time og er nødt til å stå opp for å skrive om journalistikk og medieforskning. Da blir man cranky sånn i 9-10 tia på kvelden, og er sur i et par timer før man blir overtrøtt og lykkelig igjen. Jeg fant også ut at det er kjempeslitsomt å være deprimert. Jeg tror jeg aldri kunne blitt noen bra emo.

Som en flott avslutning på en kjip dag som endte godt, tenkte jeg å publisere "DuRør-video for dagen", som jeg har bestemt meg for å kalle det. Jeg driter i "ukens" eller "månedens" video, for jeg poster blogginnlegg sånn litt her og litt der, og da gidder jeg ikke å mase rundt og poste videoer når jeg ikke har lyst. Så her kommer et lite funn fra min store YouTube-hero Neil (som jeg fant ut passa veldig bra, i og med at også Harry Potter feels cranky and pubescent today, and he doesn't know why):