On teh konzertz

Jeg er ingen stor bloggskribent. Jeg er iallefall ingen stor blogginnleggpubliserer. Derfor har det nå gått en liten evighet siden siste innlegg. Men ikke heng med hauet! Sett deg godt til rette, finn fram popcornet, les og nyt;).

Natt til i går gikk jeg inn på Rockefellers hjemmeside for å se om det var noe jeg kunne leke kulturell på. Og tror du ikke Jarle Bernhoft skulle spille? Jo, det skulle han. Og tror du jaggu ikke han skulle spille om 17 timer? Joda, det skulle han også! Som tidligere SPAN-frelst nølte jeg ikke, rota meg inn på Billettservice og fiksa billett til meg sjøl. Oioioi, dette ble bra. Så sov jeg litt, våkna, og dro på skolen...for å skrive ut billetten (hallo, lese til eksamen, hvorfor det lixåm?). Samme kveld dro jeg smånervøs ned til byen. Jeg hadde jo vært på Sentrum Scene og Rockefeller før, men hva om jeg plutselig ikke fant fram? Men til min store lettelse gjorde jeg det. Dørene åpna, jeg gikk inn i salen og ble møtt av et vakkert syn i form av stoler og bord, stearinlys og ting som fikk meg til å assosiere det hele med en litt keitete romanisk hollywood-date. Jeg konkluderte med at dette fikk være "en date med seg sjøl", og at det er sunt å pleie seg selv og sine interesser på egenhånd innimellom. Selv om jeg følte meg smålig utilpass helt aleine i kroken. Heldigvis fylte salen seg opp, og et dansk par (som så ut som de var turister i Oslo og ville finne på noe gøy en kveld, så de dro på en konsert som hørtes bra ut) spurte om det "vaær lææedig hææer?" og jeg nikka, og plutselig hadde jeg folk rundt meg overalt. Men èn ting skal Rockefeller ha, og det er at de har jævlig vonde stoler;)

Oppvarmingsmannen het Tor. Jeg fikk ikke akkurat gåsehud der, for å si det sånn. Og han spilte litt for lenge. Men han virka som en ålreit fyr, det skal han ha.

Åsså kom teh man - Jarle - og jeg bare "WÅÅW, flashback til SPAN-konsert for fire år sia!". Men så begynt'n å spelle og jeg fikk gåsehud og tenkte "denne mannen er min nye helt". Èn ting er at han er en fantastisk rockevokalist, men at han skulle kle soulsjangeren sååå bra, det hadde jeg jaggu ikke forventa. Helt aleine, spilte og ordna veitdu. Kul likanes fyr, snakka litt, spilte deilig musikk, sang helt nydelig....hvis Nittedal skal velge èn ting å være stolt av, så velg for guds skyld denne mannen! Jeg er så utrolig glad for at jeg gikk, det var SÅ verdt de 225 kronene.

I dag gidder jeg ikke fikse meg. Jeg gidder ikke gå ut av døra. Jeg sov for lenge, tia har gått for fort i dag også, jeg må vaske klær, se på morsomme youtubeklipp og lese til eksamen.