mandag 11. august 2014

Happy Snapping!

Jeg som er så ung og kvikk og moderne burde strengt tatt slenge meg på all verdens nyvinninger og teknologiske muligheter som finnes i dagens samfunn. Men jeg kan ikke unngå å kjenne at alderen begynne å tynge når jeg faktisk forstår min egen mor som nettopp har fått seg Facebook:

Jeg har det i grunn på akkurat samme måte - bare med Snapchat:
Jeg har virkelig prøvd å like snapchat. Bli venn med folk, sende snapper og slike ting. Men jeg klarer bare ikke å forstå poenget. Hva i huleste skal jeg sende bilder av? Jeg har et særdeles kjedelig liv! Og hvis jeg gjør noe spennende føler jeg nesten at det blir litt skrytete å sende et bilde av det til andre. Samtidig får jeg helt noia av å ikke ha en synlig historikk. jeg vil kunne se bildene jeg har sendt og se bildene jeg har mottatt også ved en senere anledning. Uten å gjøre noe aktivt for det, som å ta skjermbilder. Jeg må se bildet lenge, jeg må legge det bort, ta det frem igjen, fordøye det. Sånn som snapchat er nå føler jeg meg bare eldgammel, jeg får jo ikke med meg noen ting!